RISIKO ER BÅDE MULIGHETER OG TRUSLER
Tekst: Tor Bjarne Olsson og Ane Oftedal
MÅLET ER IKKE NULL RISIKO
Ingen kjenner framtiden, for den har vi enda ikke opplevd. Mennesket har alltid forsøkt å forstå hva som kommer til å skje – neste dag, neste år eller kanskje hele livet. Vi har etter hvert tatt i bruk ulike tilnærminger for å prøve å se inn i framtiden. Det interessante er at de ulike verktøyene vi har utviklet stort sett baserer seg på kunnskap om hva som har skjedd. Vi bruker statistikk, erfaringer om tidligere hendelser og levd liv for å si noe om det som skal komme. Dessverre er det slik at selv verdens mest avanserte verktøy for styring av risiko ikke hjelper oss med det endelige svaret. Årsaken er selvsagt at vi aldri kan vite helt sikkert at framtiden vil bli slik det har vært inntil nå. De fleste større uønskede hendelsene har et stort overraskelseselement i seg – det var ingen som så for seg at det kunne gå akkurat slik for det har aldri skjedd før.
Før i tiden snakket vi ofte om det å ta en sjanse. Når vi tok en sjanse var det muligheter for å oppnå noe, altså en gevinst. Eller vi kunne gå på en smell. Slik er det også når vi snakker om risiko. Dessverre oppfatter mange i dag at risiko kun er noe negativt, altså faren for at vi kan tape noe. Det kan være tapt liv og helse, slik vi ofte ser det innenfor HMS-arbeidet. Også innenfor økonomi ser vi ofte at risiko brukes om negative tap, for eksempel faren for at et prosjekt skal gå i minus når vi gjør opp status.
RISIKO ER BÅDE POSITIVT OG NEGATIVT
Det er skjedd mye i markedet de siste årene. Anleggsbransjen har alltid slitt med små fortjenestemarginer, men stadig større oppdrag betyr at èn eneste jobb kan true hele selskapets eksistens dersom noe går galt og vi ikke greier å gjennomføre prosjektet slik vi planla. Det er derfor viktigere enn noen gang å gjøre vårt beste for å sikre at risikoen er så lav som mulig. Det gjør vi på flere måter. Det helt grunnleggende er at vi forstår at det alltid er usikkerhet rundt det vi gjør eller planlegger å gjøre – nettopp fordi det skal skje i framtiden og der har vi som nevnt enda ikke vært. Straks vi har innsett at det er usikkerheter rundt det vi skal gjøre blir det viktig å finne ut hva oppsiden og nedsiden er. Hvordan kan vi sikre at vi tjener penger på jobben? Hvordan kan vi sikre at vi ikke går i minus? Og sist men ikke minst: Hvordan kan vi gjøre dette uten at det går på liv og helse løs?
INFORMASJON SOM RESEPT MOT USIKKERHET
Informasjon er selve basisen når vi skal styre risikoen. Dess bedre informert vi er, dess mindre usikre er vi. Det moderne arbeidslivet er ofte komplisert, noe som gjør det vanskelig å bruke all informasjonen på best mulig måte. Derfor har vi utviklet verktøy som skal hjelpe oss. Målet er å redusere usikkerheten slik at beslutningene vi gjør bidrar til å redusere risikoen. Samtidig er god informasjon og styring av risiko viktig for at vi skal greie å nå målene vi har satt oss. I dag bruker vi gjerne digitale verktøy for å forstå all den komplekse informasjonen.
Det er viktig å skille mellom å oppnå null risiko og å få et godt bilde av usikkerheten. La oss ta et eksempel. Risa ser at det er lyst ut et stort prosjekt som det kan være interessant å by på. Vi begynner å regne på inntekter og utgifter, og analyserer samtidig hvor det er størst usikkerhet for at ting ikke vil gå slik vi tror. På denne måten skaffer vi oss et godt bilde av det vi står overfor – både der det er gode inntjeningsmuligheter, og der det er fare for at vi vil tape penger. Dersom det er spesielt gode muligheter for fortjeneste kan det tenkes at vi vil påta oss jobben – selv om det er risiko for at det ikke vil gå slik vi håper. Motsatt er det selvsagt lite fristende å påta seg en jobb der oppsiden er svært liten og faren for å gå på en smell er overhengende.
Risikostyring innenfor anbud og økonomi dreier seg om nettopp dette. Målet er ikke nødvendigvis å kun gå inn i jobber med liten fare for å tape, men få et godt bilde av risikoen slik at vi får et godt grunnlag for å gjøre beslutninger. Risikostyring er ofte en balansegang mellom ulike hensyn, men hele tiden er målet å være så godt informert som mulig.
HMS ER UNNTAKET
Det går selvsagt ikke an å skrive om risiko uten å si noe om HMS. Her er også målet å få best mulig informasjon om det vi skal gjøre, bearbeide og analysere informasjonen, og deretter få et best mulig bilde av hvor risikoen er høyest. Innenfor HMS og ytre miljø kan vi selvsagt ikke gå inn i oppgaver der informasjonen vi har forteller oss at det er fare for tap av liv, helse eller ytre miljø. Her skal vi bruke informasjonen og verktøyene vi bruker slik at vi sikrer trygge og gode forhold.
PLUSS OG MINUS
Vi ser med andre ord at vi kan ha to forskjellige tilnærminger til risiko. Vi har lett for å påta oss økonomisk risiko dersom utsiktene for gevinst er store. Et eksempel er å satse penger på Lotto. Her er heldigvis innsatsen de fleste setter inn liten, men utsiktene til å vinne er likevel mikroskopiske. Selv om de aller fleste taper penger på Lottospill er vi villige til å tape disse pengene på grunn av utsiktene til å vinne en milliongevinst. Innenfor personsikkerhet ser vi litt av det samme, men da i situasjoner der enkeltindivider frivillig løper høy risiko med ekstrem atferd. Begrunnelsen er gjerne at opplevelsen er så positiv at den enkelte tar sjansen på at det går godt. I arbeidslivet er det ikke slik, der skal vi hele tiden jobbe for at risikoen er så lav som overhodet mulig.