50 år i Risa
Når man kom inn i resepsjonen hos Risa på en onsdag og det lukta vafler, da visste man at Liv var på jobb.
Liv kommer fra en gård på Øksnevad og her måtte hun tidlig ta et tak. Da broren dro i militæret, ble det hennes jobb som 12-åring å kjøre traktor med høysvans.
“Jeg husker at høylasset var så tungt at framhjula på traktoren nesten var i lufta. Vi måtte ha en til å sitte fremme for å holde den nede. Så var det å rygge opp låvebrua og inn på låven med lasset. Jeg husker at jeg likte å kjøre traktor. Jeg var nok en guttejente i så måte.”
Liv traff Bjarne tidlig. De kjøpte tomt på Nærbø mens de ennå var tenåringer. Fremdeles bor Liv i det samme huset i Torollsvei 10 i dag.
I 50 år har Liv Risa jobbet i bedriften som svigerfaren og hans brødre startet for 71 år siden. Liv var gift med Bjarne, som tok over etter de tre brødrene Risa. “Dette var ei travel tid for meg”, sier Liv og legger ikke skjul på at det var tunge tak innimellom. “Jeg hadde ungene mye alene og i tillegg jobbet jeg på kontoret i resepsjon og med fakturering”, sier den spreke 74-åringen. Det var en tid da det var stridt med økonomien, men det holdt Bjarne for seg selv. Det var aldri snakk om jobben hjemme. Ingen andre skulle bekymre seg for det som skjedde i firmaet. “Slik var det bare”, sier Liv, “men jeg fikk av og til med meg litt når de hadde møter hjemme. Jeg tyvlytta litt fra kjøkkenet.” I helgene var det fri og da gikk ofte turen til hytta på Heskestad. “Vi brukte verkstedbilen og lastet inn ungene etter at jeg hadde vaska den ren for graps og smørefett”, forklarer Liv. “Det var den bilen vi hadde.”
Heskestad ble et fristed i travelheten. Liv har hus på Heskestad nå. Der er hun ofte og ser etter sauene.
“Vi begynte med ti sauer og nå er det vel 50- 60 villsauer på gården. I starten var de så ville at de stakk bare vi viste oss, men jeg kom med mat til dem, og litt etter litt ble de tamme og spiste av hånda mi. Dagen det skulle skilles ut til slakting var en fæl dag. Jeg ville ikke slakte noen og iallfall ikke de gille. Så når de var skilt av i to garder der de som skulle slaktes var i en og de som fikk leve var i en annen, fikk jeg så vondt at jeg lurte meg ut på seine kvelden og tok noen ut av slaktegarden. Dette ble jo et problem når slaktebilen kom og antallet ikke stemte. Jeg måtte innrømme at det var jeg som hadde justert litt på antallet som skulle slaktes”, sier Liv med et smil.
Liv er sprek og aktiv. Hun liker å trene og ikke minst liker hun å kjøre ATV på Heskestad. Hun fikk sin første ATV som 60 åring og synes det er galjillt. Nå er Liv på sin tredje ATV og er en uredd sjåfør. “På en tur nå i vår, kjørte Bjørn foran meg opp en veldig bratt bakke og jeg bare fulgte etter, uten å tenke på at det var så bratt at det var fare for å steile”, ler Liv. MClappen har hun også. Den tok hun da hun var 50.
I 2020 var det dog slutt på arbeidet hennes i Risa. Hun hadde flere ganger ymtet frampå at det nå var på tide å trekke seg. “He du det ikkje godt her då?” spurte Bjørn hver gang det ble tema. “Og det hadde jeg jo, så jeg ble i jobben, men nå er det nok”, forklarer Liv. “Jeg kommer helt sikkert innom for å lage vafler innimellom, men det er en tid for alt!” Det er mange som kommer til å savne Liv sine vafler og det gode smilet.
På grunn av korona må festen utsettes litt slik at jubilanter i 2020 vil bli feiret ilag med 2021 jubilantene.
TAKK FOR INNSATSEN I SÅ MANGE ÅR!
