ENDELIG TILBAKE I STAVANGER

Klokka ringer og folk strømmer ut fra kontorene i april i år. Den slår og slår og det må avløsning til, for over 500 slag er i meste laget for en person.

Det var starten på fem år med veivedlikehold i Stavangerkontrakten. Med opsjon på 3 år til skal Risa ha ansvaret for 451 km med vei, gang og sykkelstier. Men det var tilløp til panikk før dette. Først kom det beskjed om at Risa ikke hadde vunnet anbudet etter en tastefeil på tilbudssummene til entreprenørene, men så ble det kontrabeskjed på dette. Attpåtil var dette på selveste narredagen – 1. april. For å si det mildt gikk det ei kule varmt før det endelig ble slått fast at Risa var vinneren. Da var det enorm lettelse å spore ikke minst hos Erlend Aksnes, som er veidriftssjef i Risa.

Einar Skavland, prosjektleder DOV.

Det var en rørt og veldig glad veidriftsjef som kunne konstatere at kontrakten var i boks.

Dette er en stor kontrakt for oss, sier Einar Skavland som er prosjektleder. En tydelig engasjert prosjektleder legger ut om prosjektet som er stort og viktig for drift og vedlikeholdsavdelingen i Risa. Fra Mortavika til Bue skal Risa sine røde biler sørge for at alt er i orden på veiene. Dette er første året og så utvides det til Flekkefjord i år to. Vi snakker om stamvei og riksvei. For eksempel så er riksvei 13 til Hjelmeland, riksvei 509 fra Tananger bru til Solasplitten og riksvei 444 fra godsterminalen på Ganddal til Soma med i kontrakten. Dette er bare noen av veistrekningene som skal vedlikeholdes de neste 5 til 8 årene.

Når det står på som verst trengs det et mannskap på opp mot 100 for å dekke de oppgavene som inngår i kontrakten. «Vi har mange og lange tuneller som skal vaskes og vedlikeholdes og det er kanskje en av de største utfordringene,» sier Einar. Nå er jo Ryfast ferdig og dette er nå verdens lengste undersjøiske tunell med to løp på 14,8 km pr løp og Rennfast er per i dag verdens dypeste undersjøiske tunell så her mangler det ikke på utfordringer.

Nå står vinteren for døren og det betyr brøyting, salting, beredskap og nattarbeid. Einar og gjengen forbereder seg på det som skal komme. Brøytestikker er satt og saltlageret er fylt opp. Det brukes både salt og saltløsning. Siden riggplassen ligger like ved sjøen brukes det sjøvann som tilsettes salt for saltoppløsning. «Det gir oss en miljøgevinst, sier Skavland og vi bruker saltløsning så ofte vi kan da dette er mer miljøvennlig enn salt.»

På den teknologiske siden har det skjedd mye i de siste årene. Nå kjører en med saltapparat som er styrt via GPS. Dette gir større nøyaktighet og det letter jobben for den som kjører. I tillegg er det montert friksjonsmåler på noen av bilene og disse gir et livebilde av forholdene på veien. Data deles kontinuerlig med Statens vegvesen. Alle saltapparat skal utstyres med GPS styring.

Behovet for sjåfører er skrikende og da spesielt for brøytebilene. Dette er en krevende jobb som ikke passer for alle. Når uværet slår til, er det sjelden mellom klokka 07.00 og 15.00 og da må en stå på til problemene er løst.

«Vi er midt inne det grønne skiftet og det må også vi ta konsekvensen av,» sier Einar. Risa har bestilt 9 elbiler som skal gå på kontrakten. Og i tillegg gjøres det forsøk med nye sensorer for å kutte ned på saltbruken. Risa jobber også med innovative metoder når det gjelder frekvens på renhold av tuneller.