Leif Magne Enåsen

Som femåring var han med og hjalp far i skogen. Da han var 11 hogde han av seg tærne. Etter det har det bare gått oppover for Leif Magne Enåsen.

Dersom du hører godt etter så er det en jærdialekt med en liten vri. Leif Magne kommer egentlig fra Hedmarken der far hans jobbet som tømmerhogger. Dette var ingen dans på roser. Leif Magne måtte tidlig være med far på jobb og det var trange kår. Det var ikke alltid nok mat og mer enn en gang gikk han på skolen uten mat. Det var skole og tømmerskogen annen hver dag. Som 11 åring hogde han nesten av seg tærne og da ble han frakta ut av skogen til sykehuset på den øvre delen av ei køyeseng. Det gikk bra men tærne kan han ikke bevege noe særlig.

Det var et hardt liv som tømmerhogger uten hest eller andre hjelpemidler og dette har nok preget Leif Magne. I 1965 reiste han hjemmefra og for på skole i Ølensvåg. Handel og kontor på Lundeneset. Seinere kom han til Tryggheim på Nærbø. Her fikk han jobb som dreng på Siqveland. Det var kost og losji og 900 kroner i måneden. Etter det ble det mange forskjellige yrker på Leif Magne. Han var snikker, dreiv gard, jobba på bensinstasjon osv. «Men så var det Reime og Lode som trengte folk og Norvald Reime sa til meg at enten så liga me deg og då kan du bli elle så liga me deg ikkje og då kan du gå!» flirer Leif Magne. Og han ble værende på Reime og Lode i 10 år.

I 1976 ble han med i Røde Kors og det fikk konsekvenser på den måten at senere ble han ambulansesjåfør på heltid. Men som ambulansesjåfør har en mye fri tid og da kom Risa inn i bildet. Det har blitt 12-13 år i kjeledress for Risa. Han har jobba som mekaniker i friperioden fra ambulansekjøringa. Det har vært utrolig kjekt å jobbe i Risa og senere for Rental.one. En god avveksling fra jobben som ambulansesjåfør. «Jeg husker spesielt da jeg var på mottak og identifisering av de som ble drept i Aleksander Kielland ulykka. Det var tøffe tak.»

Da Leif Magne var 70 år ble det feiring på jobben. De hadde ordna det slik at han var ute på forskjellige oppdrag hele dagen, men da han kom tilbake var det overraskelsesfest i verkstedet. «Skikkelig gildt og veldig overraskende», smiler Leif Magne. «Etter festlighetene fant jeg ikke bilnøklene mine, men jeg ble fortalt at de var i bilen. Da jeg kom ut til bilen var den full av ballonger både på utsiden og inni. Beskjeden var at nøkkelen var inni en av ballongene. Så dermed måtte alle sprekkes for å få komt meg hjem.»

Leif Magne tilbringer mye tid hjemme i garasjen. Her står det en nydelig oppussa Volvo PV og en knall oransje boble. «Bobla var bilen til far», sier Leif Magne «og en elg hadde trampa den ned så det var litt av en jobb å få den på veien igjen.» Mopeder og motorsykkel er også blitt restaurert slik at de nå ser nye ut. I den senere tid har Leif Magne engasjert seg i Ønsketransporten. Det er en gjeng med entusiaster som har fått tak i en gammel ambulanse. Personer som har vanskelig for å komme seg ut på tur kan søke om å få hjelp til det. Senest ble en ALS syk mann fraktet opp på Preikestolen i regi av Ønsketransporten. Leif Magne er en engasjert 70 åring med mange gode år igjen. «Det har vært et godt liv og skulle jeg levd på nytt ville jeg gjort det samme», avslutter Leif Magne Enåsen, en hedersmann!

Bjørn Andersen, Kjetil Høyland og Leif Magne Enåsen