RISA 75 år — Risa

Risa sin historie ble startet for 75 år siden av brødrene Tobias, Håkon og Georg Risa. På den tiden drev de med grøftegraving og hjalp bøndene i området. Det meste arbeidet ble gjort for hånd. De vokste opp i en søskenflokk på 10 og ble født mellom 1911 og 1915.

På Rongjå var våningshus og løe i samme bygningen slik det hadde vært i over 1000 år på Jæren. Levestandarden kan overhodet ikke sammenlignes med dagens.

Like etter krigen kjøpte brødrene den første gravemaskinen. Maskinen som ble kalt «Jarnspøkelse» veide 43 tonn og ble kjøpt for 22000 kroner. Det var ingen liten sum på den tiden. På vei hjem fra Soma der den ble kjøpt, ble hele maskinen slukt av Børaholsmyra til stor fortvilelse for brødrene. Men med ekta jærsk pågangsmot fikk de etter tre dagers slit maskinen opp og renset for mudder og gjørme og klar for innsats.

De tre brødrene var utrolig forskjellige, men de fant sin plass i firmaet som fikk navnet Brødrene Risa.

Tobias var den mest avslappede av de tre brødrene og tok seg god tid til å snakke med bøndene, noe som resulterte i at han ble kjent som "den lateste mannen på Jæren". Håkon var den som ledet prosjektene ute og hadde temperamentsfulle øyeblikk, men roet seg alltid raskt. Georg, derimot, var en rolig og from mann som styrte kontoret.

Etter hvert som tidene ble bedre økte maskinparken, men det var forskjellige farger på alt. Det var Bjørn som innførte Risa-rødt på alle maskiner og utstyr.

60 og 70 tallet var utrolig tøft for bransjen noe Bjarne Risa fikk erfare. Etter noen år med et ufattelig antall sene timer med kveldsarbeid kunne Bjarne konstatere at selskapet stod på fast grunn. Trygge, joviale og pålitelige Bjarne kunne nå starte på det han var aller best på: Å bygge et selskap tuftet på soliditet og bærekraft. Sjelden har det å bygge stein for stein fått en klarere mening enn i perioden da Bjarne styrte Risa.

I 1964 begynte Arild Grude å jobbe i firmaet. I 1966 ble 20 år gamle Arvid Vigre ansatt. Arild begynte allerede som 16-åring og sveiste armering på støperiet. Begge to husker at det var enkelt å få kontakt med ledelsen i Risa. Arild kunne til og med huske en gang han måtte snakke med Håkon og han fikk beskjed om å komme inn på badet der han fant Håkon i badekaret fylt av skum. Og saken ble avgjort der og da.

De to var involvert i utbyggingen av Sira Kvina og Risavika for Shell. Verkstedet i Risavika hadde bare jordgulv, og for å holde seg varme benyttet de en tønne som de fyrte i. Arvid husker spesielt godt at det var så kaldt i maskinene at han brukte et propandrevet kokeapparat mellom beina som varmekilde. Komforten i maskinene var minimal, og for å klare å dreie det tunge rattet i lav hastighet gav han gass slik at dumperen lettet litt foran og rattet kunne dreies.

Etter brødrene tok Bjarne over ledelsen. Han var en forsiktig, rolig og sindig mann som viste seg å være en dyktig leder, ifølge de pensjonerte arbeiderne.

På den tiden var de ikke bare sjåfører og maskinførere, men de var også ansvarlige for vedlikehold og reparasjoner på maskinene. Arild har også minner fra utbyggingen av aluminiumsverket på Lista, da en tysk håndgranat med treskaft dukket opp i skuffen på en gravemaskin. Forsvaret sprengte granaten på stedet. Han husker også godt tiden da de jobbet ved Sira Kvina, der de bodde i brakker og hadde dynamitt under sengen.

Det var gode tider under Bjarne sin ledelse og selskapene i Risa-konsernet vokste og gav god avkastning. Men han ville ikke at Bjørn skulle ta over Risa. Det var nok et utslag av både omsorg og frykt for at unggutten ikke hadde de egenskapene som skulle til.

– Det var veldig vanskelig. Far ville ikke slippe meg til i selskapet. Det var populært å jobbe i Risa, og kameratene mine fikk jobb der. Bare ikke jeg. Etter hvert ble det stadig viktigere for meg å vise at jeg kunne noe, sier Bjørn. I første omgang ble det å starte eget selskap.

Han startet sin karriere som bedriftseier med en sliten Toyota Hiace som hadde gått over 400 000 km. Med litt lån til en motorsag var Bjørns Hage og Anlegg en realitet. Da var Bjørn 18 år.

I 1999 overtok Bjørn ansvaret for selskapet.

– Da jeg kom inn i Risa var det 100 ansatte. Jeg overtok da Ole Bjelland sluttet. Ikke lenge etter brøt Ole Bjelland ut, og 20 av de ansatte fulgte ham inn i hans nye selskap. Den gang opplevde jeg det som han stjal mange av mine ansatte, men alle har jo fri vilje til å skifte jobb. I ettertid har jo en del av dem kommet tilbake også, det er kjekt å se. Men det var tøft da jeg overtok og så at en del av laget sluttet. Jeg lurte jo på hvorfor de ikke ville være med videre. Var det noe med meg, var det fordi jeg var sønnen til far, trodde de ikke på meg? Jeg hadde mange spørsmål, det var en tøff tid, det må jeg bare innrømme.

Men nå skulle det bygges en klar profil. Risa ble rødt, og de viste igjen over alt. Bjørn hadde en klar visjon for hvordan Risa skulle profileres.

I 2006 og 2007 gikk forretningen veldig bra. Det var kanonresultat på driften.

På denne tiden kom Astor Nyborg inn i selskapet og Bjørn lærte mye av han og de hadde en god relasjon. Astor tilførte mye til Risa og i denne perioden ble det iverksatt sertifisering. Det var i grevens tid for Risa drev med stor risiko.

Terje Mjåtveit ordfører i Hå fra 2003 til 2011

Terje Mjåtveit var en markant skikkelse i lokalpolitikken på Nærbø i åtte år, fra 2003 til 2011, som ordfører. Han var sterkt involvert i etableringen av et nytt bygg for Risa.

Bjørn Risa trengte et stort areal for å bygge sitt nye anlegg. Far til Terje advarte ham mot å begå samme feilen som da Brøyt trengte lignende areal og endte opp i Time fordi kommunen ikke fikk bestemt seg.

Terje var fast bestemt på å få ting på plass og sikre at Risa forble på Nærbø. Så da behandlingen i kommunen drog ut og Bjørn ble utålmodig fikk entreprenøren beskjed om å starte opp gravingen. Dette var på en lørdag og neste dag var Risa i gang. Det var nok ikke helt etter boka innrømmer Terje, men vi kunne ikke miste Risa ut av bygda og da fikk jeg heller ta litt kjeft, humrer Terje.

I 2007 ble Risaland åpnet og forsiktige Bjarne syntes det var altfor overdådig.

Og i 2008 kom nedturen. Da satt Bjørn med 1,2 milliarder i gjeld og det var ikke greit, som han sa. Det ble en tid med enormt mye jobbing. Døgnet hadde ikke nok timer og det gikk utover helsa og ikke minst familien. Noe måtte gjøres. Konsernet ble slanket og det kom inn ny daglig leder.

– Jeg foreslo for Kirsten at vi skulle være på Gran Canaria frem til jul, det ville gi en god avstand til å reflektere over eierskap og framtidig strategi for konsernet. Bjarne Risa var død etter langvarig kreftsykdom, det samme hadde Kirstens mor. Det var tid for ettertanke.

– Vi kaller familiesamlingene rundt kjøkkenbordet hjemme for «styremøter», og bestemte oss samme kveld for at dette gjør vi. Det passet også godt med barnas skolegang å gjøre det nå. Jeg pleier alltid å sove godt, men denne natten slet jeg. Jeg gruet meg for å fortelle det på jobb for det føltes som et svik.

Det ble 10 måneder på Gran Canaria og det var kvalitetstid som var helt rå.

Nå kom det en tid som var litt opp og ned og så ganske mye ned. Bjørn måtte selge ut en del av aksjene sine og var ikke lenger eier alene. Det ble nok en runde med hardt arbeid før Risa AS igjen i 2023 var 100 % Risa eid.

Mons Skrettingland ordfører i Hå fra 2011 til 2015

Risa har i dag eksistert i hele 75 år i Hå kommune, og kan trygt kalles en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet. Utenom kommunen selv er Risa den største arbeidsplassen i Hå og dermed har bedriften spilt en avgjørende rolle for sysselsettingen i området og har vært en viktig samarbeidspartner for kommunen, sier tidligere ordfører Mons Skrettingland.

Bjørn kan muligens oppfattes som litt av en villmann, men han har vist seg som en dyktig og solid leder med gode egenskaper. Han har alltid hatt et godt forhold til Mons Skrettingland.

Mons kjenner bransjen siden han som ung jobbet som maskinfører hos Racin Haugseng, der han bla. kjørte Brøyt X2.

Risa har ikke bare spilt en viktig rolle som en arbeidsgiver i området, men de har også hatt et tett samarbeid med Hå kommune i form av en rammeavtale med Risa. Dette betyr at Risa er en foretrukket samarbeidspartner for kommunen når det gjelder entreprenørtjenester.

Gjennom rammeavtalen har Risa fått muligheten til å delta i en rekke prosjekter i Hå kommune, noe som igjen har bidratt til positiv vekst og utvikling for både bedriften og lokalsamfunnet

Risa har kontinuerlig jobbet for å skape gode arbeidsforhold og ha et tett forhold til de ansatte. Bedriften har en positiv innvirkning på samfunnet rundt seg, gjennom ulike initiativer og tiltak.

Mons har også en familiær tilknytning, da alle de tre sønnene hans har vært eller er ansatt i bedriften.

Jonas Skrettingland ordfører i Hå 2015 til 2023

Jonas Skrettingland har hatt et sterkt forhold til Risa gjennom hele sin politiske karriere. Skrettingland har vært involvert i flere markeringer og aktiviteter hos Risa.

Risa er ikke bare et sted der mange drømmer om å jobbe, men også et faglig og sosialt fellesskap for mange ungdommer. Spesielt de som er praktisk anlagt og kanskje litt lei av skolen. Risa har et imponerende lærlingarbeid, og deres anlegg på Eikeland gård er et flott eksempel på dette. Her får ungdommer muligheten til å lære og utvikle seg i et trygt og støttende miljø.

Men Risa er ikke bare en samfunnsbygger på det faglige plan. De er også sterkt engasjert i det sosiale i kommunen og ikke minst i idrettslaget. Risa har på mange måter blitt en viktig kulturinstitusjon i lokalsamfunnet. Under en periode betegnet Bjørn Risa seg til og med som kultursjef. Dette viser at Risa ikke bare er opptatt av det faglige, men også legger vekt på å skape en organisasjonskultur preget av samhold og engasjement.

Skrettingland har klipt mange snorer gjennom sin tid som ordfører, men det er hos Risa det har vært flest markeringer. Risa har spilt en betydelig rolle i kommunens utvikling, både som samfunnsbygger og som en viktig kulturinstitusjon. De representerer ikke bare en arbeidsplass, men også verdier og drømmer for ungdommer og hele kommunen.

Risa har gjennom sine 75 år satt sitt preg på Hå kommune. De har ikke bare skapt arbeidsplasser og bidratt til økonomisk vekst, men de har også vært en drivkraft for utviklingen av et sterkt og samarbeidsorientert lokalsamfunn.