Seniorklubb i Risa
Den siste onsdagen i måneden samles Risa sin seniorklubb til treff i Risa sine lokaler på Nærbø.
Denne onsdagen er det ti spreke, tidligere ansatte i Risa, som samles for en god drøs og en kaffekopp med «noge attåt». Her går praten lett om hverdagslige ting, og ikke minst om minnene fra et langt arbeidsliv i anleggsbransjen.
Reidun Jåstad var først ansa tt i en periode fra 1968 til 1971. Etter det var hun 15 år i kommunen før Bjarne Risa tok kontakt og sa a t det nå var på tide a t hun kom hjem igjen. Og slik ble det.
Reidun er vokst opp med «Risa på maten». Far hennes var i Risa og hun husker godt når Håkon og Tobias var på besøk. «Då va eg så stille som mulig for å sleppa og gå å legga meg. Det var så spennende og høre når de snakket sammen om arbeidet.»
Senere var det Reidun sin tur å jobbe i samme firma som faren. Da hadde hun ansvar for regnskap, lønn og fakturering.
Magne Auestad er og på plass i da g og husker godt da han kjørte Brøyt X2 med 4 spaker. Mange av de som er til stede husker godt da Brøyt kom på banen og utkonkurrerte wiremaskinene. Da snakker vi om tidlig på 60 tallet.
Arild Grude minnes da han hadde sommerjobb og sveiste røyr på støyperiet tidlig på 50-tallet. HMS var det lite a v og han klarte å få sveiseblink uten at han heilt helt skjønte hva det var. «Æg vakna på nåttå og trudde æg hadde vorte blinde. Men far forstod kæ dette va for noge. Så blinde va æg ikkje, men æg lærte at det va lurt å bruga maska.» Arild kan og fortelle om graving på Reve der de fant ei bombe på 200 kilo som senere ble detonert.
Det er mange gode minner som dukker opp, men også stramme tider blir nevnt. Den gangen da Betongbygg og Brødrene Hauge gikk konkurs og nesten drog med seg Risa.
Vi tapte en million den gangen og det var utrolig mye penger på den tiden. Men vi klarte oss.
Når de først kommer i gang med mimringen, kommer historiene som perler på en snor.
Det var noen ganger på den tiden at det var overnatting i brakke, men forholdene var nok ikke som i dag. De hadde senger i enden på brakka og under senga ble dynamitten oppbevart. En gang de skulle få middag kom Håkon med flere kneippbrød under den ene armen og en pose med fiskekaker i den andre. Det var det som ble servert og det ble godtatt. Verre var det når det ble lovet komler, og det som kom på bordet var makrell!